Sommer på Kjerre stasjon

Et steinkast unna der vi bor ligger Kjerre stasjon, før et stopp langs Numedalsbanen, nå leirskole. 

Corona endret mye for mange, og et par studenter som plutselig måtte reise hjem, bestemte seg for å holde åpen café på stasjonen i sommer.

Rett i nabolaget, men likevel fikk vi følelsen av å ha reist på ferie med én gang vi kom hit. 

Sola stod høyt på himmelen, og vi kunne nyte dagen ute. 

Landlig idyll, med friskt vann og frodige, norske blomsterenger. Plutselig ble jeg bevisst hvor vakkert nabolag vi er en del av. 

De som ville, kunne konversere litt med de lokale hønene. LilleD ville veldig gjerne bli kjent.

Baksten var også lokal, og lunet for anledningen. 

Inne var det mulig å tre inn på stasjonens venterom. Trangt, folkelig, lunt. 

Det var tatt høyde for at ikke alle sommerdager er preget av sol, og ett av rommene var utrustet så rastløse barn skulle ha et tilbud. 

Alt i alt ble det en total opplevelse, med en blanding av det meste (nevnte jeg badestamp, overnattingsmuligheter, kanoutleie og dresiner?). En skikkelig, skikkelig godfølelse. 

Neste sommer håper jeg corona ikke preger hverdagen vår som den gjør nå. Men jeg håper jentene som i noen korte sommermåneder kom til bygda vår og holdt hjulene i gang på Kjerre stasjon får lyst til å komme tilbake.