Det er fredag, det er fredag..!

Roser...

...og greiner fungerer egentlig ganske bra sammen.  Det ene blir ikke så søtt, og det andre blir ikke så grovt. Kontraster som utfyller hverandre. 

Ha en finfin fredag, og god tur inn i helga. :)

It's a wrap

Pinteresthekta. Leeenge etter alle andre. Det bobler over av gode ideer og inspirasjon, og det må man jo bare like. I dag prøvde jeg ut et innpakningstips som jeg tenkte jeg kunne dele videre. 

Jeg tok utgangspunkt i en helt enkel gråpapirpose. 

Deretter fant jeg fram papirmuffinsformer i ulike størrelser. Disse trykket jeg flate, og brettet på midten, slik at de ble halvmåneformede. Jeg brettet disse over åpningen på posen, slik at det ble en halvpart på hver side.

I tillegg til muffinsformene ville jeg pynte med bånd, perler og et manilamerke.

Hullemaskin lager hull, og vips har man noe å træ båndet gjennom. 

Jeg festet perlene i båndet for å pimpe det hele litt ekstra.

Helt nederst plasserte jeg en liten pyntebord. Alt i alt ikke fryktelig krevende. 

Nå er det bare å håpe at det som er inni pakka blir godt likt av den som skal få den. For det er vel det som tross alt teller mest, er det ikke..?

Godstol på kjøkkenet -går det an, da..?!!

Den moderne familie tilbringer mye tid på kjøkkenet. Ikke bare for å lage mat, men fordi det vanligvis er et rom vi trives godt i. 

Ofte blir vi sittende på litt harde trestoler -fordi det ikke er helt uvanlig å ha den typen stoler på et kjøkken. Men hvorfor ikke åpne for å gjøre opplevelsen litt mykere? Hva med å sette godstolen på kjøkkenet?

Der kan man sette seg til rette mens man venter på at bollene skal bli ferdige å heve. Kanskje kan man bare sitte der og hente seg inn igjen etter en lang arbeidsdag. Eller man kan sette seg ned med ei god bok og litt snacks -fordi et kjøkken ofte har en egen atmosfære det er godt å oppholde seg i. 

Mulighetene for kos skulle i alle fall være til stede. 

Kanskje er det ikke helt uhørt å flytte godstolen inn på kjøkkenet?

Bildevegg -fragmenter og helhet

Jeg har i lengre tid pusla med å få ferdig en bildevegg i gangen. Den har vært ferdig en stund, men jeg har trengt nesten like langt tid på å få surra meg til å fotografere den og vise den fram, slik jeg nevnte at jeg skulle gjøre i et tidligere innlegg.

I dag fikk jeg endelig ut fingeren -bare for å støte på et nytt problem. For hvordan får man den rette fotovinkelen når gangen er smal og det står ei trapp i veien? Man kan jo ikke akkurat flytte på trappa..?!!

Jeg måtte tenke alternativt, og prøvde meg på å fange inn en og en del av veggen med kameralinsa mi.

Dette korsstingbroderiet ble med hjem fra brukten. Det samme ble hesten i den øverste ramma. Illustrasjonen er egentlig hentet fra ei gammel barnebok som sjuåringen synes var litt for retro... Den falt med andre ord ikke helt i smak, og kunne dermed utnyttes til andre rampestreker. 

Politivedtekter fra 1934 er festlig lesning. Her informers det blant annet om at det er forbudt for uvedkommende å klatre opp i lyktepeler, stolper for elektriske ledninger eller lignende innretninger, og å tenne eller slukke de på offentlig vei abrakte lykter. 

Bildet av ungjenta er noe av det kjæreste jeg har. Jeg fant det på stabburet i hjembygda mi, og fikk lov til å overta det. Jeg vet ingenting om hvem som har eid det, men ser for meg at det har hatt betydning for minst én person før meg. 

Sommerfuglen er fra sjuåringen, og er plassert inni en ramme jeg har spraymalt. 

Totallet har jeg malt selv; det er litt skakt og ujevnt malt, men jeg går god for det likevel. Ved siden av er det plassert enda en spraymalt ramme. Denne har fått selskap av et kort fra Søstrene Grene.

G'en ble malt samtidig som totallet. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker slike g'er spesielt godt... På enden av bildeveggen er det blitt plass til et lite nøkkelskap. Planen er å krone det med noen spraymalte plastdyr, men vi får se om jeg noen sinne kommer så langt...

Hvis man lapper sammen enkeltdelene, skulle bildeveggen se omtrent slik ut. Eller.. Ja, noe sånt. Virkeligheten er ikke alltid like lett å gripe...

Nib-utfordring: vårforberedelser

Det er trist å si det, men jeg har lite eller ingen vårstemning. Fra og med påske har det blitt måka mer snø her enn hele resten av vinteren til sammen. Og det er ingen billig overdrivelse, men den bitre sannheten.

Sånt blir det få vårforberedelser av. Men én ting har jeg fått gjort: jeg har hentet de overvintrede pelargoniene opp fra kjelleren. 

Med det kom også disse porelsensfatene fram, plukket omptenksomt med fra brukthandler. De har holdt pelargonoene med selskap i den mørke kjelleren, men gjør seg så mye bedre framme i lyset. 

Terrakottaen må også til pers. Krukkene fylles opp med ny jord, så får vi håpe perlargoniene vil trives der. 

Jeg synes forresten de sarte pastellene passer så godt sammen med den mer rustikke terrakottaen. Det er noe med kontraster...

Nå er det bare å håpe på at pelargoniene vil vokse seg store og sterke gjennom våren og sommeren. For det skal bli både vår og sommer. Det insisterer jeg på.

Vil du se flere vårlige innlegg, kan du gå til Nib og deres utfordring vårforberedelser.

[DIY] Naglekrage

Selv om det etter hvert har blitt en del pasteller i interiøret, er stilen litt røffere når jeg skal kle meg selv. En gang rocker, alltid rocker..!

Nagler  kan gi den ekstra lille edgen til et nokså ordinært plagg. 

Denne skjorta er enkel og klassisk (takk, mamma!), og kan brukes sammen med det meste. Men med litt nagler på, blir den klar for mer moro. ;)

 Disse naglene var så håndterlige at jeg kunne presse dem på plass kun ved hjelp av fingrene. Jeg hadde ingen stor plan da jeg satte i gang, så man kan trygt si at jeg freestyla...

Selv om håndverket kanskje ikke imponerer de store motehusene, er jeg fornøyd med eksperimentet mitt. Det må være lov å slå seg litt løs når man føler seg som en rocker i hjertet..! ;)

Helga er inntatt

Pizzaen er fortært, godteskåla står på bordet og hvilepulsen er gjenfunnet. Vi er godt inne i fredagen, og det føles bra.

Måtte resten av helga bli like bra som fredagsfølelsen gir forventninger om...

Flere fristelser

Klar for sørstatsmat?

Forrige farsdag kom denne boka i hus. Det gjenstår enda å teste ut mange oppskrifter, men vi har likevel fått oss en foreløpig favoritt: scones. 

Deigen skal ikke heve, så sett ovnen på 200 grader først som sist. 

 1. Sikt følgende i en bolle: 

* 5 dl hvetemel

*3 ts bakepulver

*2 ts sukker

*1/2 ts salt

2. Kna inn 100 gram smør eller margarin i melblandingen (det er også mulig å smelte smør og røre dette inn i blandingen sammen med melka).

3. Hell i 2 dl melk. Helst helmelk, men lettere melk fungerer også.

4. Kjevle ut deigen til den har en tykkelse på 1,5-2 cm.

5. Bruk et glass eller en kopp med ca 6 cm i diameter, og stikk ut sconesene. Kjevle overskuddsdeigen på nytt og stikk ut enda flere scones. Til slutt skal du ende opp med rundt åtte stykker. 

6. Stek sconesene på 200 grader i 10-15 minutter. Det blir yummy! 

Etter at du har avkjølt sconesene i rundt ti minutter, er det bare å finne fram favorittpålegget. Lemon curd er magisk på nybakte scones...

Tilbehøret trenger imidlertid slettes ikke å være søtt. Mer "fornuftig" pålegg gjør seg like godt.

Etter hvert som man blir tryggere, kan man gjerne begynne å eksperimentere mer. Det er mulig å bruke grovere mel, eller fylle sconesene med noe av det man liker godt. Eller hva med å steke dem i form for et litt mer eksklusivt uttrykk?

Hvis dette så fristende ut, skulle det vel ikke være noe i veien for å teste ut ekte True Blood-scones..?

Fristelser er til for å la seg friste...

Jeg prøvde lenge å motstå dem. Men de er så uimotståelig søte at jeg ikke klarte å motstå fristelsen lenger. I påska ble jeg derfor den heldige eier av tre Mugtail-kopper; kaninen, ekornet og hjorten. Og alle hjerter gleder seg...

Halen i seg selv er nok til å bli betatt..! :)

Den ene koppen er tatt i bruk, og den har i dag fått romme et telys. Etter en lang og litt tung dag på jobb, var det i grunnen alt som skulle til. 

Hva hadde vel fristelser vært godt for hvis man ikke av og til ga etter for dem..? ;)

Siste rest av påske

Vi rakk hjem, og har fått tid til noen siste påskekrampetrekninger. I dag ble det påskelunsj, og sjuåringen stod for oppdekkingen. 

Glade, vårlige farger, og verdens søteste eggvarmer (selvfølgelig fordi det er sjuåringen som har laget den). På fatet ligger deilige True Blood-muffins. Mulig jeg legger ut oppskrift på dem senere, da de er så velsmakende at godene bør spres...

Årets påske har vært en drøm. Men nå vender vi blikket framover og er klare for nye utfordringer. Og én ting er sikkert: det ligger an til mange forandringer... ;)