Bildevegg -fragmenter og helhet

Jeg har i lengre tid pusla med å få ferdig en bildevegg i gangen. Den har vært ferdig en stund, men jeg har trengt nesten like langt tid på å få surra meg til å fotografere den og vise den fram, slik jeg nevnte at jeg skulle gjøre i et tidligere innlegg.

I dag fikk jeg endelig ut fingeren -bare for å støte på et nytt problem. For hvordan får man den rette fotovinkelen når gangen er smal og det står ei trapp i veien? Man kan jo ikke akkurat flytte på trappa..?!!

Jeg måtte tenke alternativt, og prøvde meg på å fange inn en og en del av veggen med kameralinsa mi.

Dette korsstingbroderiet ble med hjem fra brukten. Det samme ble hesten i den øverste ramma. Illustrasjonen er egentlig hentet fra ei gammel barnebok som sjuåringen synes var litt for retro... Den falt med andre ord ikke helt i smak, og kunne dermed utnyttes til andre rampestreker. 

Politivedtekter fra 1934 er festlig lesning. Her informers det blant annet om at det er forbudt for uvedkommende å klatre opp i lyktepeler, stolper for elektriske ledninger eller lignende innretninger, og å tenne eller slukke de på offentlig vei abrakte lykter. 

Bildet av ungjenta er noe av det kjæreste jeg har. Jeg fant det på stabburet i hjembygda mi, og fikk lov til å overta det. Jeg vet ingenting om hvem som har eid det, men ser for meg at det har hatt betydning for minst én person før meg. 

Sommerfuglen er fra sjuåringen, og er plassert inni en ramme jeg har spraymalt. 

Totallet har jeg malt selv; det er litt skakt og ujevnt malt, men jeg går god for det likevel. Ved siden av er det plassert enda en spraymalt ramme. Denne har fått selskap av et kort fra Søstrene Grene.

G'en ble malt samtidig som totallet. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker slike g'er spesielt godt... På enden av bildeveggen er det blitt plass til et lite nøkkelskap. Planen er å krone det med noen spraymalte plastdyr, men vi får se om jeg noen sinne kommer så langt...

Hvis man lapper sammen enkeltdelene, skulle bildeveggen se omtrent slik ut. Eller.. Ja, noe sånt. Virkeligheten er ikke alltid like lett å gripe...