1. August kom og forsvant. Dagene den består av har vart i et øyeblikk og en evighet.
2. Vi startet måneden i et sjarmerende sommer-Sverige. Vi lot oss sjarmere av Smögen, og spiste forførende godt bakverk i Fjällbacka. Det var sol, sjølukt og ukomplisert lykke.
3. Etter det ble dagene en tåke. Som gjennom et slør fikk jeg med meg vakre sensommerkveldshimler, konsert med PJ Harvey, hverdagens tralt og værets skiften. Alt gled i hverandre. Jeg klamret meg fast.
4. I ungdommelig overmot satte vi i gang oppussing av soverommet. Jeg ville ikke godta at jeg var syk. I alle fall ikke på fulltid. Med små museskritt kom vi i mål, og kunne ved skolestart endelig flytte søvnen inn på soverommet igjen.
5. Jeg lå lenge på lading. Jeg trengte energi for å orke å stå opp, for å gå på jobb og for å få ettermiddagen og kvelden til å gå. Hjemmet var en myk pute som tok imot meg da jeg falt, og i takknemlighet stelte jeg litt ekstra med det når jeg hadde overskudd.
6. Det var en stor seier da jeg orket å dra på høstens første loppemarked. Jeg klarte å trekke sløret til side, og så litt klarere igjen. Måneden endte med at jeg endelig fikk ordentlig oppfølging av en lege, som kunne forklare meg hva som er galt. Det var godt å endelig forstå, men tungt å fordøye. Tankene kverner, og jeg minnes den siste dagen jeg var mitt gamle jeg. Da alt var sol, sjølukt og ukomplisert lykke. Det var for et øyeblikk og en evighet siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)