Den gode gamle hytta, der tiden har stått stille.
Der soverommet ligger bak ei grønn glassdør med gamle blondegardiner.
Der det tar tid å koke kaffe, og der vi klarer oss med de aller enkleste kjøkkenfasiliteter.
Kjøkkenvinduet er dekket av klassiske husmorgardiner, og ser man forbi dem, gjennom smårutene, kan man suge til seg stemningen fra tunet utenfor.
Tørkesnora er akkurat lang nok til at alle som har behov får tørket det som er vått. Knepet er å vise hensyn.
Tømmerveggene har et langt liv bak seg, og har tidligere gjort tjeneste i en stall.
Overalt er det spor etter besteforeldregenerasjonen, som sørget for at familien skulle ha ei hytte å komme til.
Ingenting passer sammen, samtidig som alt passer sammen. Det umake gjør hytta unik, til vår hytte.
Og når mørket kryper frem fra hjørnene og varmen endelig har satt seg i veggene, er det lite som kan slå velværefølelsen. Den lager røde roser i kinnene, og gir en salig følelse i lemmene.
Og når det blir natt, og sengeplasser skal fordeles, er det om å gjøre å få plass på sovesofaen, foran ovnen. Der ulmer flammene fortsatt, og lyden av dansende ildtunger er som en meditativ reise inn i søvnens rike.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)