Noe å hvile øyet på #5

Vi kaller ikke finstua vår for finstue fordi den er så mye finere enn andre stuer. Det er bare det at den ikke er ei TV-stue, og at vi derfor må kalle den noe annet enn det. Når det er sagt, synes jeg vi har ei ganske fin stue, være seg navnet eller ikke. 

Jeg skulle gjerne hatt slette vegger, mer areal, gips i taket og større vinduer, men det har vi altså ikke. Det vi imidlertid har er et sofaområde som jeg trives veldig godt i. Jeg liker fargene, den litt kitschy dekoren og ikke minst bruktfunnene. 

Begge bordene er kjøpt brukt: et marmorbord og et bord med svart glassplate. Jeg elsker dem, og synes de er akkurat passe dekadente. Og når D etter hvert begynner å gå, er det ingen skarpe hjørner å slå seg på.

Jeg liker den litt luksuriøse følelsen i dekoren: gyllen, tung og mettet. 

Sist, men ikke minst, elsker jeg lærestolen, som også er kjøpt brukt. Den har en nydelig patina, og den lukter så godt. Til sammen gir elementene i sofakroken meg jording. Jeg finner ro her, og kan bli sittende lenge (når bare muligheten er der).