Ei spisestue blir fort et yndlingssted i et hjem, fordi det er her man samles, sitter ned sammen og har de gode samtalene.
Jeg liker spisestua vår for alt dette, men i tillegg liker jeg den på grunn av det den gir meg utsikt til. Når jeg ser mot vinduet, minnes jeg en Berlintur, der jeg kom over tre nagelstaker på loppis. Hver gang jeg drar tilbake håper jeg på å komme over flere, slik at jeg kan bygge den ut og la den oppta enda mer plass i karmen.
Bordet er ofte preget av hverdagsrot. Det kan være frustrerende, men det er ofte i de tilfeldige konstellasjonene de vakreste stillebenene oppstår. Tilfeldig estetikk tiltaler meg.
Endelig liker jeg varmen ved bordet, som skapes av fargene: terrakotta, natur og brunt, det gule og det gylne. Her kan jeg gjerne sitte, helt uten et matnyttig ærend.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)