Instagram i august: gylne overganger

1. En måned der høysommeren måtte vike for hverdagsrutinene. Samtidig var det en måned der hverdagen plutselig så litt annerledes ut og hverdagsrutinene derfor ikke var helt etablert enda. 

2. Vi laget ei liste over hva vi ville rekke å gjøre mens det enda var sommer. Utflukt til hytta var ett av punktene. Jeg gikk trilleturer, og sugde til meg sensommerinntrykkene underveis. Jeg forelska meg gang på gang i de vakre skattene mine. 

3. Vi kjente på å være midt imellom sommerens sjarmetappe og en høst som snek seg sakte innpå. Vi var nesten klare for å slippe det gamle og la det nye slippe til. 

4. Lille D ble stadig større. Ikke så stor at hun ikke kan ligge i bedside criben lenger, men så stor at hun har begynt med fast føde. Ikke så stor at hun ikke kan sove rolig i fanget lenger, men så stor at hun krever å få være med på det resten av familien holder på med. Tiden har det travelt. 

5. Jeg følte meg som en veldig heldig mamma. Unte meg noe det stod mitt navn på, koste meg meg mat servert av eldstejenta, moret meg med å matche klærne til lille D og meg, og fikk hjelp av minste til å gjøre husarbeid. 

6. Det var ikke helt slutt på de varme dagene enda, og vi benyttet anledningen til å kose oss med sommerlig mat. Samtidig visste vi at sommerferien gikk mot slutten, og vi prøvde å gjøre unna mer på to do-lista. Mamma kom som så mange ganger før med et lite gavedryss, og hverdagen fikk gullstøv på seg. 

7. Den siste helga før ferien var over, var vi invitert til barnebursdag på gården under regnbuen. Det kunne ikke bli annet enn eventyrlig flott. 

8. Så var det unektelig over for denne gang: M og E var tilbake i skolemodus, mens lille D og jeg holdt fortet hjemme. Hun fortsatte sin vei inn i en verden av fast føde, og elsket alt hun fikk smake på. Jeg for min del fikk tak i plommer, og glemte fort at sommeren var på hell. 

9. Jeg så meg ikke tilbake, og søkte mot alt det fine ved høsten. Jeg fant godfølelsen i dype jordfarger, myk velur og varme tekopper. Men aller mest fant jeg den ved å observere samspillet mellom den store og den lille. 

10. Høstens første loppis gikk av stabelen, og jeg omfavnet det med hele meg. 

11. Selv om høsten er velkommen, tok vi godt imot enda en sommerdag. Vi stekte lapper ute, og beskyttet oss mot de enda sterke solstrålene. Like etter fylte lille D et halvt år, og mammahjertet banket litt ekstra fort. Måtte jeg bare klare å være i tiden sammen med henne, nå som alt skjer så fort og alt er i endring. 

12. Og helt til slutt, et ubetalelig bilde av lille D. Så liten og så stor på samme tid. Så ny i verden, men så klok allerede. Og så hysterisk morsom å henge sammen med. Jeg gleder meg til å oppleve hennes første høst -sammen med henne og resten av gjengen min.