Instagram i februar: en gradvis oppvåkning

1. Måneden da vi for alvor begynte å legge merke til at lyset bredte om seg. Og så fikk vi en ekstra dag. 

2. E stilte opp i dramatisk fotoutfordring, og poserte som en modell. Jeg la til, men klarte ikke å trekke fra. Vinteren ga gradvis slipp, og jeg kunne gå tur mens grusen knaste under sålene mine, med alle slags løfter om en snarlig vår. 

3. En ny morgen, en ny fotoutfordring. Barnerommet som enda ikke er tatt fullt i bruk; vi holder enda lilleD så nært vi bare kan.  Styggfint favorittstilleben. Kunstner for aller første gang.

4. Mildvær tok med seg enda mer av snøen. E var tøysete og rar fjortis, mens lilleD ble ordentlig godvenn med musikken fra LP-spilleren. Vi spiste kake for å feire morsdag, og hadde besøk av andre fine mammaer. 

5. Jeg tenkte tilbake til samme tid i fjor, der alt var lengten etter den lille i magen. Samtidig gledet jeg meg over hvordan livet har blitt, og hvor fint det er å varte opp med bananlapper til lunsj en helt vanlig onsdag. E ble med på enda en fotoutfordring, og var beintøff. D var fortsatt liten, rund og varm, og fikk deilige, myke krøller i nakken. 

6. Rommene fyltes av mer og mer vår, men vinterens søtsug og behov for lun hygge var fortsatt sterk. Mamma kom med små hverdagsoverraskelser, og lilleD overrasket oss nesten daglig med nye ferdigheter. 

7. Forberedelser. Et ettertenksomt øyeblikk, midt i alt det boblende. Fotoutfordring. Forsøk på å riste vinterens støv av nakken; badetid for det grønne. 

8. Så stor, på randen til å legge ut i verden på to bein. Vinterpåfyll. Hjemmelaget med kjærlighet, fra et sosialt lag med de beste jentene. Det årlige gildet med semlor som æresgjest.

9. Solgløtt. Kjærlighet ved første blikk; kyss, kos og klem. Et helt år med ubegrenset lykke. En liten gave til meg fra M -som takk for innsatsen for nøyaktig ett år siden. 

10. Dagen derpå. Verden fra lilleDs perspektiv. Hverdagssysler. Månedens siste fotoutfordring. 


...

Våren er i anmarsj, kreativiteten stabler seg litt usikkert på beina, og i vinduskarmen spirer de små frøene vi satte tidligere i vinter. Vi er i ferd med å våkne, klare for den lyse årstiden.