Et fint øyeblikk i seg selv: uteliv på verandaen, med jordbær i barnehånd og en varme som lokker fregnene fram.
Men også alt det bildene ikke forteller om.
Bekken som suser rundt hushjørnet, ungdommelig vågal, mettet av smeltevann.
Fuglesangen i trekronene, i et kor som ikke lar seg dirigere.
Humla som suser flittig rundt oss, og minner oss på at vi har enda varmere dager i vente.
...
Det er ingenting som kan gi ro som naturen selv. Selv når den roper, hvisker den. Og når den hvisker, legger den seg så smukt rundt alt og gir velbehag fra ytterst til innerst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)