1. Verden utenfor og rommene vi lever i. Kontraster som påvirker hverandre og griper inn i hverandre. Akkurat nå føles det som om verken det utenfor eller vår opplevelse her inne skal vende tilbake til det gamle. Mars har gjort noe med oss.
2. Tidlig i måneden visste vi om at noe skjedde i andre deler av verden, men det gjorde lite med vår hverdag. Tulipaner foldet seg ut i vasene sine, jeg lekte meg med kameraet mitt, vi arrangerte ettårsfotografering, og jeg ga potteplantene vårbad.
3. Vi laget et bittelite bursdagsselskap, der vi feiret ettåringen vår sammen med de vi er gladest i. Lite visste vi da at dette samværet skulle bli det siste på ubestemt tid.
4. Vi registrerte at det ubestemmelige kom nærmere oss, og begynte å føle på en uro. Men enda handlet livet først og fremst om hverdag og de små øyeblikkene sammen.
5. Skolen dro på skidag på fjellet, men hele tiden lå det noe under og murret. I bussene, på vei hjem, fikk vi beskjed om at alt ville bli satt på pause en stund. Elevene fikk med seg bøkene sine i plastsekker, og vi lærerne ble sittende igjen i hastemøte. Plutselig så verden annerledes ut.
6. Vi prøvde å gjøre noe fint ut av den nye hverdagen. Vi innførte daglige felles lunsjer, og prøvde å skape rolige, fine øyeblikk i stedet for å la oss skremme. En kveld tente vi små varder sammen med de andre sambygdingene, i solidaritet med alle som må stå på ekstra i tiden vi er inne i.
7. Vi fikk ikke bedre tid, men kunne porsjonere den ut annerledes. Plantene fikk ekstra kjærlighet, vi var mye ute, og M spadde fram våren som best han kunne.
8. En søndag dro vi på fjellet, og opplevde det så stille som aldri før. Lufta var krispere, og kun to skigåere labbet rolig forbi i velbrukte anorakker. Jeg ble minnet på hvordan fjellet var i oppveksten min, og kjente en god varme i magen. Vi begynte å venne oss til situasjonen, og følte på at kanskje vi var midt i en pause verden hadde godt av.
9. Vi feiret den store vaffeldagen og fant tydelige vårtegn. Dagene ble lengre og lysere, og midt i alt det nye og uvante kom vi inn i en rytme som var god.
10. Enda vet vi ikke helt hva som kommer, men vi vet at vi som familie har det fint i det. Vi savner de nærmeste, og håper vi snart kan sees igjen. Og så håper vi at verden heler seg selv fint, og at den er annerledes men på et vis styrket når bølgen trekker seg tilbake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)