Polentur, dag 4. Auschwitz I og II

Regn, glimer av lys, grusomheter, en uendelighet av navn som var, omsorg, kunnskap, levd liv, tapte liv, høstfarger, tro, håp og kjærlighet. 


...

Auschwitz I og II. 

Polentur, dag 3. Saltgruve, Krakow og folklore

Etter timesvis i buss, var turfølget klart for den store verden.

Vi startet med å besøke saltgruven i Wieliczka. Nesten 400 trappetrinn under bakken åpnet et enormt kompleks seg. Det meste var av salt: vegger, gulv, skulpturer, til og med lysekroner. En fantastisk fascinerende parallellverden. 

Vel oppe på bakkenivå igjen nøt vi frisk luft, snille høsttemperaturer, en is eller to og harmoniske omgivelser. 

Turen gikk så videre til Krakow. Brostein, pastellfasader, hesteskyss, glade tekstiler og tidløse karakterer farget netthinnen vår med gode inntrykk. 

For ungdommer på tur, var Hard Rock Café et naturlig stoppested. For oss voksne var det et fint sted å fylle på tanken.

Da vi var godt forsynte, hadde allerede sola begynt å kjærtegne takmønene. 

Tiden gikk fort i godt selskap, men vi tok oss tid til en omvisning i en av Krakows store stoltheter: Mariakirka. Der inne stoppet tiden. Storslagent og vakkert på en sånn måte at vi bare ble stille. Bare et steinkast unna stemmemylderet på Hard Rock Café.

Da vi kom ut hadde kveldsstemningen senket seg over Krakow, men byen hadde ikke lagt seg enda. På basaren var det full aktivitet, og i de små gatebodene var det fortsatt mulig å legge igjen penger. Vår tid i byen var imidlertid oppbrukt, og mettet av fine opplevelser reiste vi tilbake til hotellet. 

Der samlet vi oss en liten stund foran sprakende flammer, før det var tid for kveldens siste kapittel. 

 I en sal pyntet for bryllup var vi invitert til treretters middag.

 Etter mat kom en folkloregruppe som danset, sang og spilte for oss. Til slutt ble vi alle budt opp på dans, og det ble servert raust med både kyss og klemmer. Lattermilde og med glødende kinn tok vi kvelden. 

Plommetreets frukter

Alltid en unnskyldning for å kunne unne seg noe ekstra. De mykeste plommene ble til ei plommekake.  Med et dryss av perlesukker og hakkede mandler på toppen gjorde den seg godt til ettermiddagskaffen. 

Vi kokte saft for første gang. Her kom Ms kunnskap om sterilisering av flasker ved ølbrygging til sin rett. Nå står resultatet på matboden, og venter på anledninger til å bli hentet fram.

Syltetøyet ble rørt sammen på lykke og fromme. Sammen med en dæsj kanel og noen dråper presset sitron ble resultatet akkurat i balanse. Litt er til å spise  nå, mens mesteparten er i fryseren og venter på kommende frokoster, være seg høytidelige julefrokoster eller helt vanlige helgefrokoster. 


...

Plommelykken skulle visst vare lenge i år..!

Ting jeg gleder meg til i oktober: tilbake til normalen

1. Å få litt luft under vingene igjen. Sette meg godt til rette i setet på en buss, med ei god bok i fanget og favorittmusikken på øret. Få historiske og kulturelle inntrykk fra Polen og Tyskland. Tråkke gater i mitt elskede Berlin enda en gang. 

2. Komme hjem igjen til de jeg er gladest i. Klemme de jeg har savnet, ta et langt bad, sove i egen seng og hoppe på hverdagstoget igjen allerede neste morgen. 

3. Feire bursdagen til M litt på overtid. Bake det han liker best, overraske med gaver, og ellers sørge for å vise at vi setter pris på at han er mannen i vårt liv. 

4. Ei hjemme-alene-helg mens E og M drar over kjølen for å spille fotball. Pusle litt for meg selv, i  mitt eget tempo. Sette på vinylplater det er lenge siden jeg har hørt. Bli kjent med nye karakterer, som akkurat nå ligger og lader innenfor bøkenes permer. Venninnebesøk med skravling, fnising og etterlengtede oppdateringer. 

5. Få opp det fysiske aktivitetsnivået igjen. Våge meg ut på turer i frisk høstluft, kanskje ta meg noen korte treningsøkter. Kjenne på at helsa blir bedre og kroppen sterkere. Føle på et overskudd igjen.