Polentur, dag 3. Saltgruve, Krakow og folklore

Etter timesvis i buss, var turfølget klart for den store verden.

Vi startet med å besøke saltgruven i Wieliczka. Nesten 400 trappetrinn under bakken åpnet et enormt kompleks seg. Det meste var av salt: vegger, gulv, skulpturer, til og med lysekroner. En fantastisk fascinerende parallellverden. 

Vel oppe på bakkenivå igjen nøt vi frisk luft, snille høsttemperaturer, en is eller to og harmoniske omgivelser. 

Turen gikk så videre til Krakow. Brostein, pastellfasader, hesteskyss, glade tekstiler og tidløse karakterer farget netthinnen vår med gode inntrykk. 

For ungdommer på tur, var Hard Rock Café et naturlig stoppested. For oss voksne var det et fint sted å fylle på tanken.

Da vi var godt forsynte, hadde allerede sola begynt å kjærtegne takmønene. 

Tiden gikk fort i godt selskap, men vi tok oss tid til en omvisning i en av Krakows store stoltheter: Mariakirka. Der inne stoppet tiden. Storslagent og vakkert på en sånn måte at vi bare ble stille. Bare et steinkast unna stemmemylderet på Hard Rock Café.

Da vi kom ut hadde kveldsstemningen senket seg over Krakow, men byen hadde ikke lagt seg enda. På basaren var det full aktivitet, og i de små gatebodene var det fortsatt mulig å legge igjen penger. Vår tid i byen var imidlertid oppbrukt, og mettet av fine opplevelser reiste vi tilbake til hotellet. 

Der samlet vi oss en liten stund foran sprakende flammer, før det var tid for kveldens siste kapittel. 

 I en sal pyntet for bryllup var vi invitert til treretters middag.

 Etter mat kom en folkloregruppe som danset, sang og spilte for oss. Til slutt ble vi alle budt opp på dans, og det ble servert raust med både kyss og klemmer. Lattermilde og med glødende kinn tok vi kvelden.