Navnefest

I helga hadde vi navnefest for lille D.

Vi hadde et lite selskap hjemme hos oss selv - lave skuldre, mer hygge. 

Bordet var dekket med en blanding av det vi hadde. Litt ekstra stas var det å ta fram bestemor og bestefar sitt bryllupsservise og bruke det. 

Jeg hadde bestemt meg for å bevege meg utenfor komfortsonen, og prøve meg på annen bakst enn gjærbakst. Jeg måtte sette meg inn i saker og ting som til nå har vært helt ukjente for meg. Nå som jeg har prøvd det, vet jeg at dette er noe jeg kan få til senere også. Hurra for mestringsfølelse!

Som dekorasjon laget jeg en kjempestor ballongguirlander. Også her prøvde jeg meg på noe som var nytt for meg, og jammen fikk jeg ikke til det også... 

Lille Ds festkjole hadde en herlig gammelrosa farge, og nydelige detaljer. Perfekt til lys, sart babyhud. 

Ballonger gikk igjen, og i tillegg til en kjempegurilander, laget jeg også noen luftballonger. Fort og enkelt gjort, og så fint å ha på bordet for å få et mer barnevennlig uttrykk. Kurvene ble fylt med søtsaker, og var populært småsnacks for de yngre gjestene. 

Når man plutselig skal ha et stort selskap i hjemmet sitt, må man tenke gjennom hvordan man kan bruke det kjente arealet på en ny måte. Vi endte opp med to langbord, og selvforsyning ved en egen stasjon. Da fikk vi rullert litt, og alle fikk snakket med alle, selv om vi satt litt spredt. 

Vi hadde ingen blomsteroppsats, men kjøpte peoner og eukalyptus i lange baner. Disse satte jeg sammen i buketter som vi spredte utover bordene. Peonene foldet seg ut i akkurat rett tid, og angen av dem blandet seg fint med det friske grønne. 

I forkant hadde jeg samlet ideer på Pinterest, og landet på at fargene skulle gå i rosa, mint, gull og perlemor. Det var disse fargene som matchet så perfekt med bryllupsserviset til bestemor og bestefar, så da sa det seg jo selv at det måtte tas i bruk. 

Storeøster E var til stor hjelp under forberedelsene. Uten henne hadde det blitt mye vanskeligere å gjøre hjemmet klart for storfest. Tenk så heldige vi er, med en stor og en liten. 

Når gjestene først var ankommet, gikk resten av seg selv. Den slags er lettvint når man har fine folk rundt seg. Plutselig var festen over, og vi kunne konstatere at dette hadde vi fått fint til. 

Nå har vi ryddet opp etter festlighetene, men peonene står enda og utsondrer sin gode, sentimentale duft. Og vi sitter heldigvis igjen med en god følelse -en følelse av at vi klarte å lage en minneverdig dag for lille D.