Vi fikk med oss årets Kongsbergjazz, men litt fra sidelinja. Det handlet om å unngå de aller største folkemengdene, og det handlet om å hele tiden være i flyt, slik at lille D holdt seg fornøyd.
Tradisjonen tro fikk vi uansett med oss belgisk vaffel. Det lukter så ubeskrivelig godt at det er helt umulig å gå forbi.
Minstejenta var litt rastløs, mest fordi hun ville få med seg så mye som mulig av verden rundt seg. Med litt tid i bæresele godtok hun å observere en del fra vogna også.
Underveis benyttet vi også anledningen til å trekke inn, slik at familiens nykommer fikk hentet seg litt fra alle inntrykkene.
Om selve jazzen kom litt i bakgrunnen, hadde vi desto mer fokus på street fooden. Ungdommen gikk for noe spennende mexikansk, mens vi voksne prøvde oss på falafel.
Og selv om alt ble litt annerledes i år, fikk vi enda en gang oppleve Kongsberg i et annet modus. Himmelen var blå, folk var glade og byen luktet som en storby lenger ned på kontinentet. Det holder eviglenge for oss i år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)