Bilferie i Sverige

For en uke siden kom vi hjem fra en liten bilferie i Sverige. Sammen med en annen småbarnsfamilie dro vi dit vi hadde råd til å leie. Opplevelsene var vi enige om å ta som de kom underveis. Med småfolk i bilen tok vi oss god tid, og den første stoppen var mens vi fortsatt var vel innenfor Norges grenser. 

Vi tok oss gode pauser, og prøvde å stoppe på steder som virket trivelige. Vi trakk med oss kjølebager med godt påfyll fra bagasjerommene, og fylte opp magene før vi kjørte videre. 

Vi la opp til overnattinger underveis, slik at dagsetappene ikke ble for lange. Første og siste natt lå vi i en flott stuga, der det virkelig var plass til å strekke på beina etter bilturen. 

Flere stopp, mer lunsjing og til og med såpebobler. Både store og små fikk gode muligheter til å rekreere underveis.

Stugan vi skulle bo i mesteparten av tiden var litt enklere enn den vi bodde i underveis, men den var lun og koselig, og ga akkurat passe hyttefølelse. Det var fint å være på veien, men enda bedre å komme fram.

Etter ei natt i stugan dro vi til det nærmeste tettstedet: Järvsö. Litt merkelig, men vi lot oss sjarmere av retrobygninger og regnbuefokus. Det virket som stedet hadde mye hjerterom. 

Når vi skulle ha en kafferast, og litt random endte opp i Anders-Pers fikabod, var vi solgt. De solgte himmelske hjemmebakte kaker fra et kjempekoselig utsalg, der ikke  én kopp var lik en annen. Jeg spiste en lun jordbærrabarbrapai med hjemmelaget vaniljesaus som jeg fortsatt kan kjenne smaken av. Når et mobilt band plutselig kom tuslende inn og satte musikk til opplevelsen, var det bare å lene seg tilbake og tenke at nå var livet godt. 

En av dagene kjørte vi til den nærmeste større byen: Gävle. Uten forventninger, men klare for hva som måtte komme. Vi prøvde oss på lunsj i en park, men ble tatt av regnet. Vi søkte ly i en parkpaviljong, og nøt nesten av lunsjen der. Litt på utstilling, men fortsatt tørre.

Etter litt shopping begynte vi å lete etter gamlebyen, som vi hadde hørt det var verdt å ta en titt på. Det viste seg at vi hadde parkert rett ved den da vi kom, så vi stakk innom den på tur tilbake til bilene. Der fant vi små fargerike hus pyntet med blomster. Nesten som en liten dukkelandsby. Det ble et flott siste inntrykk før vi vendte nesa tilbake til stugan og etter hvert Norge. 

Lave skuldre. Ingenting man må, men mye man kan. En fin filosofi når man skal på ferie med de aller minste.