I går var jeg på Skrimloppa i Kongsberg, et loppemarked der jeg alltid finner noe som faller i smak. Denne dama trakk meg til seg med blikket sitt. Og selv om jeg ble litt skremt av henne, måtte hun bare bli min. Jeg ser for meg hvor hun skal henge -på sikt- men foreløpig må jeg bare ta meg tid til å bli litt bedre kjent med henne. Når jeg slutter å skvette når jeg går forbi, er hun klar for å få en fast plass på veggen...
Tradisjonen tro kom jeg over en del lekker keramikk. Jeg ser for meg den lille skåla fylt med sjokoladebiter som nytes sammen med kaffe, mens den store bollen skal få noe grønt og frodig i seg. Den hvite er jeg fortsatt i tenkeboksen på, men den skal helt sikkert få et bruksområde den også.
Disse koppene er skikkelig romslige, og blir gode å ha når vinteren er på sitt kaldeste. Det artigste er at de er laget av en keramikklærer jeg hadde på skolen da jeg selv var elev. Jeg vet ikke hvor i verden hun befinner seg nå, men det føles fint å vite at hun har lagt igjen spor etter seg i den smale dalen vår.
Det blir mange ledninger og ladere av ulike slag i et moderne hjem. Denne skal få holde på dem når de ikke er i bruk. Dekorativ oppbevaring.
Jeg kom over dette kvalitetstoffet, og som den ukuelige optimisten jeg prøver å være, kjøpte jeg det. Selvfølgelig med et lite håp om at jeg snart skal få tid til å sette meg ned ved symaskina.
...
I tillegg til dette kjøpte jeg en liten ting til, som jeg foreløpig holder for meg selv...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)