Siste dag av dannelsesreisen vår startet i Sachsenhausen, i et museum som var som en reise tilbake til sovjettidens DDR.
Deretter gikk vi lenge rundt i leiren, tok til oss smerten, men så også håpet. Vi fant stadig blomster og gode tanker fra de som ble igjen.
Bussen tok oss med videre til kvinneleiren Ravensbrück. Det lå en stor ro over plassen, og smerten ble så konkret og nær da vi fikk høre fortellinger om små barn og deres skjebne. Den mest framtredende lyden var av høstblad som sopte langs bakken, dyttet framover av et lett vinddrag.
Vi fulgte en liten gjengrodd sti ut av leiren, og fikk se litt av livet rett utenfor. Steder noen av kvinnene måtte jobbe lange timer hver dag, og ruiner ingen egentlig lenger vet hva er spor av.
Til slutt hadde vi en blomsterseremoni ved vannkanten. Alle la ned en rose, før vi holdt ett minutts stillhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for alle kommentarer og hilsninger. Jeg setter stooor pris på hver og en av dem. :)